Mens Natalie og venninnen var her, glemte jeg døra UT. Det var dumt. Vips var Fia vekk. Da jeg oppdaget det etter fem minutter, hadde hun allerede gravet et STORT hull under terrassen. Æsj! Instinktene slår inn på denne måten, og dessuten kan det være skummelt, fordi det finnes en hel del uønskede bakterier i jorda som hun helst ikke bør få i seg, og ikke valpene heller.
Valpene har blitt lubne og fine men de veier ikke så mye ennå ettersom de er så mange. Jeg er likevel godt fornøyd med hvordan de spiser og trives. Tidligere har jeg alltid sagt at jeg ikke gidder den veiingen, men denne gang har jeg mot normalt gjort en grundig jobb med dette. De som er litt mindre kan godt få litt hjelp så de ikke dyttes vekk av de større valpene, så det er bare fint hvis noen sover mens de andre spiser så det er nok spener til alle. Dette går bra nå, men blir en større utfordring når hørselen kommer, selvsagt.
To små nabojenter banket på døren klokka 2. De fikk lov til å se på valpene og ville nok veldig gjerne holde dem, men det får de ikke lov til ennå. Det kan være vanskelig å forklare sånne små hvorfor de er FOR små til å holde valpene. Men lille Cornelia utbrøt lykkelig : "se - sånne laken har jeg!" og visste utmerket godt hvorfor de hvite tisselaknene lå der, selv om hun ennå ikke snakker reint. Søte gullunger og søte valper.
Det er stor forskjell på tispene og om de setter pris på besøk eller ikke. Fia synes det er stas med litt besøk hun, og viser valpene gjerne fram. Spesielt hvis gjestene koser med henne samtidig. Jeg liker best at hun er ute av kassen når det kommer folk, så hun ikke spretter opp eller tråkker på dem i forfjamselsen. Men besøket begrenses noe hver dag. For mye mas blir rett og slett for mye - og dessuten er det jo ennå litt smittefare, spesielt fra andre hundefolk. Men gjestene vasker seg godt, så går det meste bra.
Så - SUSHI. Endelig fikk jeg feiret litt for meg selv at det endelig er valper her i huset igjen. Etter fem år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar